Kjære Janne.
Det var jo ikke slik dette skulle ende. Dette skulle jo ikke være slutten kjære deg. Vi visste jo at du var sliten, men det skulle jo endres på og forbedres nå som pensjonisttilværelsen var et faktum. Du og Birgitte skulle nyte livet sammen i mange år med en helt ny tilværelse fra nå av. Jeg er veldig lei meg for at det gikk slik. Var det noen som virkelig fortjente å få oppleve livet, uten arbeid og forpliktelser, så var det deg Janne. Du har stått på og stilt opp i ett og alt.
Jeg husker at du alltid var veldig omsorgsfull, hjelpsom, inkluderende, snill og omtenksom mot alle. Du jobba på for at alle skulle ha det bra og du tok alltid vare på dine. Du viste dem alle sammen kjærlighet, og jeg hørte deg aldri si et ondt ord om noen. For Birgitte tror jeg du var den beste kjæreste, ektefelle og venn som fantes. Den kjærligheten dere to hadde til hverandre var fantastisk å få lov til og være vitne til.
Når jeg bodde i Sverige var vi ofte sammen, både hos dere og hos oss. Besøkene som opphørte på en naturlig måte, da jeg flytta hjem til Norge igjen skulle vi begynne å gjenoppta med sommer eller julebesøk hos hverandre igjen. Det var jo så kjekt og møtes igjen etter så mange år. Ett eneste slikt besøk fikk vi til, og det var da du og Birgitte kom kjørende til Stryn i fjor sommer. Vi hadde det så kjekt da dere var her. Vi var på turer, vi grilla og kosa oss og vi var sammen alle fire, de dagene dere var her.
Jeg husker at du googlet og fant ut alt som var verdt å vite om det turistskipet som kom og la til kai nedenfor huset vårt. Du fortalte mye om det turistskipet til meg på morningen, mens du og jeg satt ved kjøkkenbordet og drakk kaffe mens de andre sov. Også når vi var ute og kjørte tur, fant du ut mye om steder jeg fortalte deg om. For eksempel hvor dypt ett vann var, hvor mange mennesker som bodde på steder vi passerte osv. Du hadde mye kunnskap og en genuin interesse for å lære om steder og folk du så.
Nå planla vi at jeg og Helge skulle komme til deg og Birgitte. Det skulle vi gjøre nå som dere var flyttet til Visingsø. Det nådde vi ikke, før den triste beskjeden om at du hadde sovnet inn, kom.
For meg som er en venn av dere, kjennes dette helt uvirkelig ut. Det kjennes urettferdig ut, og det har ikke gått opp for meg at du er gått bort Janne.
Når jeg da kjenner på følelsen jeg sitter med i det som har skjedd, forstår jeg plutselig hvor tøft med må være for Birgitte, Hanna, Sebastian, Sofie, barnebarn og resten av familien. Jeg er så utrolig lei meg for det familien din nå må gjennomgå.
Jeg skulle vært der og tatt farvel med deg den 5 juli, men det er helt umulig å få det til, av annen familiær årsak. Det beklager jeg!
Hvil i fred kjære venn.
Vår dypeste medfølelse til Birgitte, barna, barnebarn og øvrige familie.
Klem fra Kristine
Visa mer
Visa mindre